Med Grimm og Gru

Alle som er i Oslo i påsken: gå på Cinemateket 3. og 4. april! De viser den fantastiske Med Grimm og Gru med bolsjoj-balletten og musikken og ulvene og geitene og …

For meg stiller denne musical-filmen helt der oppe med Fragglene og Shagma når det gjelder barndomsminner. Husker jeg ikke helt feil skrev jeg en gang i tiden under på opprop for å få alle tre tilbake på TV. Fragglene har jo gått omigjen siden den gang, mens det er visstnok noe rettighetsgreier ang Shagma. Og her kommer altså Grimm og Gru på kino!

Om China Mieville og skuffelser

Skuffet igjen! Un Lun Dun / China Mieville

Jeg våget å ha forhåpninger til UnLunDun, men de ble desverre ikke innfridd. Mannen som har skrevet de aldeles geniale Perdido street station og The Scar har nok nådd et punkt hvor han enten ikke helt vet hva han vil – eller han vil for mye. Mitt inntrykk er iallefall at han i Iron Council prøver for hardt å få frem sine egne standpunkt. Der han i Perdido street station og The Scar halveis skjuler sine egne meninger, og bruker det herlig mørke og en anelse groteske med stor suksess overdriver han begge deler i Iron Council, og ender opp med en smørje som hverken er interessant på overflaten som en ren historie eller som tankepåfyll.

I UnLunDun virker han vimsete og ubestemt – nærmest som om han selv har innsett at han har buttet i veggen med de komplekse og mørke historiene og prøver å koble ut med litt lettere skrivning. UnLunDun er en barne/ungdomsbok, men den gir et veldig halvveis inntrykk. Jeg fikk aldri noe forhold til hovedpersonene, og bi-personer kommer og går uten at det blir gjort noe mer ut av dem. Det hjelper heller ikke at jeg føler jeg har lest nesten alt i historien fra før.

Flyvende buss? Veldig Harry Pottersk. Personifisering av ting? Også Pottersk (ok, så er den lille, tomme melkekartongen som oppfører seg som en hvalp ganske søt, men ikke søt nok til å redde historien). Hovedpersonene detter igjennom det ytre laget i verden og ned på den søplete, møkkete, mørke undersiden som er fylt av merkelige vesener? Lest det i Neverwhere og også i Mievilles egen bok Rat King. Og Rat King fungerte langt, langt bedre enn UnLunDun.

Jeg har ikke klart å lese ferdig hverken UnLunDun eller Iron Council. Iron Council kommer til å bli med meg på hytta i påsken, så får jeg se om et halvt års pause er nok til å komme igjennom resten av den.

Leseoppdatering

Before they are hanged / Joe Abercrombie. The first law: book two. (Den første boken var The blade itself, tidligere omblogget.)

Til å være en bok hvor ikke så veldig mye skjer, er den overraskende god. Dette er en ganske typisk andrebok i en epic fantasy-serie: våre tapre helter er ute på reise. Og de er delt inn i mange små grupper. Og de reiser og de reiser og de reiser.

Historien har ikke den største utviklingen – det vi fikk starten på i forrige bok fortsetter i grunnen uten noen større endring: De snørrhovne folkene fra midt-i-mellom-landene (en sivilisasjon som er veldig, veldig vestlig i holdninger og utvikling) får seg opptil flere trøkk i nesa og de barbariske folkene fra nord og de arabisk-lignende landene i sør tar seg til rette. Det dukker opp noen fler demoner, en prins dør (velfortjent), vi får vite litt mer om demonene og om kampen mellom gudene og deres lærlinger som førte til at demonene ble sluppet inn i denne verdenen, de dyriske Shankaene viser seg å være mer spredd enn først antatt (selv om de vestlige fortsatt ikke tror på dem), og bortskjemte adelsmenn viser seg å ikke være spesielt gode hærførere. Vi får høre mer om nesten alle hovedpersonene, selv om jeg savnet å få en mer utvidet historie om Adele. Intrigene vokser og vil tilsynelatende ingen ende ta – adelsmenn er mer ute etter hverandre enn å faktisk se hva som foregår.

Som sagt – det skjer ikke så veldig mye nytt i forhold til forrige bok, men alikevel ble jeg helt fengslet (og jeg liker egentlig ikke epic fantasy om dagen, jeg foretrekker sci-fi eller fantasy noir).

Du må ikke jogge

En gang i tiden fantes et nettsted som het PUMS (Passiv Ungdom Mot Sport). PUMS var for nerdene blant oss, og omtrent like seriøs som AntiPlast-bevegelsen (Cola er best på glassflaske). Så vidt jeg kan se har ikke PUMS blitt oppdatert siden 1999, men sidene ligger der fortsatt. Og der har jeg funnet dette herlige diktet:

Du må ikke jogge

Du må ikke jogge! Du må ikke jogge!
Du må ikke tro at du er en atlet!
Sitt ned og bli fet.
I natt har jeg brent treningstøyet i gården.
Jeg vil aldri trene mer etter i morgen!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære
- du vet, at en helt det vil barnet være,
du vet, han vil vifte medaljer og flagg!

Du mener, det kan ikke være sant,
så teite kan ikke mennesker være.
Det fins da usportslige folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på sportens og idrettens glør!
De liker å pines, de frydes ved jammer,
de ønsket å delta på Lillehammer!
De ønsker å drukne oss alle i sport!
Hjelp oss å redde landet vårt!

***

Jeg roper i mørket – å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Hjelp!
Den olympiske fakkel brenner!

(Ukjent forfatter – temmelig fritt etter A. Øverland)

Film

LYKKE!
Pirates of the caribbean
DOBBELT LYKKE!
Stardust

Ting-jeg-gleder-meg-til-tag

Det fine med å lese om ting andre gleder seg til er at man selv kommer på masse småting midt oppi det som kanskje kan virke som en litt slitsom hverdag. Jeg skrev som kommentar på Stines hyggelige post om ting hun gledet seg til at den fikk meg til å bli glad, og å komme på ting jeg selv gleder meg til. Prompte sendte damen taggen videre til meg.

Nå skal det sies at mye av det som først slo meg etter å ha lest Stines post allerede har skjedd, men jeg gleder meg til at det skal fortsette! Som lykkefølelsen ved å gå på tørr asfalt, og varmen av sola mot ansiktet, og gult-i-gult med hestehov.

Andre ting jeg gleder meg til:

.. at det tørker opp i skogen så det går an å ri der igjen.
.. lukta av varm skogsbakke blandet med lukta av varm hest.
.. påskeferie på hytta med familien.
.. starte på den nyeste boka av China Mieville (mislikte den forrige, gleder meg til denne – tror den er anderledes).
.. til at jeg klarer å ta meg i nakkeskinnet og får pelt meg en tur til Oslo for å nyte en utepils med venner jeg håper jeg fortsatt har der. (Vanskelig å få med seg på ting? Jeg? Næææ.)
.. siste Pirates of the Caribbean filmen som kommer i mai! Woohoo!
.. at Øystein skal bli bra i kneet og kan spille fotball igjen, det har vært trist å se ham i høst.
.. å dulle og stelle for Øystein mens han ligger noen dager på soffa (har avspassert torsdag/fredag og mandag/tirsdag nettopp for å kunne dulle med)
.. roadtrip til Danmark i sommer (og kaaaanskje til Nederland, time vill shåww).
.. sommertid på jobben!
.. at det går an å se ut av vinduene mine igjen (må få ut fingeren og få gjort den jobben snart).
.. å plante ferdig rosebuskhekken! Jeg elsker lukta av nyperoser. Håper også å få laget et blomsterbed eller to.

Jeg elsker våren. Sommeren og vinteren har hver sin sjarm, men det er om våren og om høsten jeg føler meg mest levende Når fargene og luktene er på sitt mest vibrerende, og den kjøligvarme lufta vekker alle sanser maks. HERLIG!

Med fare for å gjenta meg selv vil jeg sende taggen over til Olava, sammen med en bukett hestehov. Jeg er ikke helt sikker på hvem andre som egentlig titter innom bloggen min – men prøver meg freidig på Beate.

Sykepleier i noen dager

I fjor sommer rev Øystein (sambo) over korsbåndet i høyre kne (fotball er farlig sier jeg bare!) og i dag har han vært inne og fått det fikset. Jeg er overrasket over hvor raskt de kan lappe sammet et ledd. Vi var inne på NIMI (norges idrettsmedisinske institutt) 07:30 og 11:30 var vi i bilen på tur hjem, Øystein humpende fornøyd på krykker. Selve operasjonen tok en snau time, og på den tiden har de splittet en annen sene i kneet, flyttet med beinbiter og det hele, tredd stasen igjennom noen andre bein rundt leddet, og voila: nytt korsbånd. Øystein sier det ikke gjør vondt (enda) og det er nesten vanskelig å få ham til å holde seg i ro på sofaen.

En helt vanlig dag

Personalmøte. Snakket med webmaster (i fler omganger) om design, struktur og formulering av småting på egne og andres sider. Fått krysset ut 6 av 18 poster på to-do-lista mi, lagt til 10 nye. Fått vår fantastiske assistent i biblioteket (som har en mastergrad i engelsk) til å oversette og omformulere eksisterende engelske sider, og planlegge oversetting av studentliv-sidene. Snakket med personale på internasjonalt kontor om begreper og innhold på web. Snakket med fagansvarlige på sykepleie om behov for eksamensoppgaver og pensumlister på bibliotekets websider. Avtalt tre møter i neste uke. Vært it-support på NetEd og Adobe Acrobat. Stått på stand nede i gata og promotert de nye websidene. Snakket med IT-drift om FTP og SMTP. Prøvd å finne igjen ansvarlig for skriftserien (borteborteborte). Begynt å sortere igjennom fordypningsoppgaver som var publisert på de gamle websidene.

Og NÅ, nå skal jeg opp i skranken og være der til klokka seks. Vi sees!

Hurra!

Høgskolens nye sider er oppe! www.hiak.no Så mye arbeid, så mye stress… endelig er sidene ute Det gjenstår fremdeles masse arbeid, det er mange muligheter vi ønsker å benytte oss av, områder som helt klart kan forbedres og utvikles videre, men sånn alt i alt er vi fornøyde.

Jeg publiserer alt for forskning og utvikling, også er det selvfølgelig hjertebarnet mitt – biblioteksidene

Duppeditter

Blog og bibliotek postet en finfin link til siden infodoodads (fritt oversatt: infoduppeditter). Der var det mye gøy! Hvor NYTTIG alt er kan jo de vise strides om, men selv falt jeg for opptil flere duppeditter der inne. Blant annet Netvibes – selv om jeg vet at google kan gjøre nesten akkurat det samme for meg er det gøy å se løsninger for å sortere og organisere blogs og mail og væroversikter og hundre andre moduler *kose seg med*