Store blå

Store blå har ikke egentlig fått noe navn enda – men pen er den! Den er Øysteins hobbybil

(Den er selvfølgelig ikke like fin som lille blå! Men det kan vi ikke si så Øystein hører det.)

Synsvinkel

Av og til er det godt å bare dytte verden unna seg og synke inn i fantasi. Jeg er en nerd – i større eller mindre grad. Nå om dagen er det definitivt i større grad. Jeg leser mine kjære sci-fi bøker, spiller rollespill med gjengen, og tilbringer lange kvelder med World of Warcraft.

Ikke for det – å spille rollespill med gjengen er langt mer sosialt enn å feks se film med gjengen (man sier hallo, ser en film, og sier hadet før man drar hjem igjen…). Og på WoW snakker vi sammen alle som spiller sammen, ofte førti eller fler fra hele Europa. (Snakker ja – med microfon, ikke bare tasting.) En lang rekke av mine elskede sci-fi bøker er elskede nettopp fordi de hekter tak i trekk ved vårt eget samfunn og vår egen tid, og spinner videre på dem i fremmede settinger.

Så kanskje jeg ikke dytter verden så langt vekk alikevel?

Distre

Pokker. Nå har jeg rotet det til igjen. Jeg er ikke flink til å skrive ned ting, og jeg er enda mindre flink til å huske ting. I dag er det første møte i fotoklubben. Jeg sitter i styret og har vært med på å planlegge oppstart i flere måneder nå, skulle tro jeg ville klare å huske første møte. Men neida. Etter ferien ble alle slike detaljer blåst ut av hodet mitt, og når jeg ble spurt om jeg kunne ta senvakt i dag (til 18:00) for å få kabalen til å gå opp i biblioteket sa jeg ja. (Nå skal det sies at det hadde jeg trolig gjort uansett, for vi har et lite personalproblem om dagen.) Jeg har OGSÅ sagt ja til å holde en liten introduksjon til grunnleggende filbehandling klokka fire…

Jeg som hadde så god samvittighet når jeg dro på jobb i dag! Pga senvakt startet jeg ikke før 10:00, men klarte alikvel å stå opp klokka sju – og rakk å vaske hele leiligheten! Den gode følelsen varte helt til jeg kom på jobb og så mailen fra lederen i fotoklubben med påminnelse om dagens møte…

Maltaoppsummering

Til å være en liten stein ute i Middelhavet var Malta ganske ok Vi fikk klemt inn litt av alt: rusletur i hovedstaden Valletta (med helt sinnssvake bygninger, noe det forøvrig var på hele øya – hulter i bulter og kaos), bussturer med busser fra 50- og 60-tallet, besøk i Mdina, koselige resturantbesøk og et par dager på stranda. Bildene får stå for resten:

(Ser at blogger gjør rare ting med formatene mine, og bildene blir litt uskarpe… Hvis dere vil se dem skarpe er det bare å klikke på dem )

Malta!

Sees om en uke! 

Lørdag!

Siste dagen på jobb før en hel herlig ukes ferie på Malta *lykke*.

Lørdager her er fantastiske – særlig sammenlignet med de jeg hadde på Smart Club. Der jobbet jeg fra sju til tre og vasset i kunder. Ofte skjedde det spesielle ting på lørdagene også, som medførte store mengder stress. Eksempelvis: show med pingvinene fra Madagaskar, eller release på Harry Potter eller en eller annen storfilm. Alle sånne ting måtte forberedes i tidsrommet mellom sju og åpningstid klokka ni… I tilfellet med pingvinene betydde det å rydde et stort område, bli fortalt at det var umulig å komme frem for kundene, rydde mer plass, sette opp sceneutstyret til pingvinene, skaffe forsyninger og omkledningsplass for skuespillerne, få på dem kostymene – dritkule kostymer, men umulig å få på – pakke opp tjue tusen esker med dvd’er, fylle dem i pallekarmer, kjøre frem pallekarmene, dekorere pallekarmene og generelt spamme ned alle lovlige steder med postere om show og film. I tillegg skulle alle de vanlige oppgavene gjøres: alle bok og filmhyller/kasser skulle ryddes, nye varer settes ut, gamle varer fylles på, top10 liste over film settes opp, den råtnende fisken en kunde hadde gjemt under en bokhylle fiskes ut, statistikker kontrolleres – om Brynjestad kom løpende kunne man være sikker på å bli forhørt i foregående lørdagers tall, og forventninger om dagens… I det hele tatt meget stressende.

Det er jo litt interessant at på Smart Club styrte jeg alene i bokavdelingen – alt som hadde med bøker og film – som dekket et område nesten en halv gang større enn Notabenebutikken jeg jobbet i tidligere (og med minst 3 ganger så mange bøker/filmer). Og på Notabene var vi sjelden mindre enn 2 eller 3 på jobb om gangen…

Nå derimot sitter jeg her i biblioteket fra 10 til 14 og koser vettet av meg. De som kommer på lørdagene er stort sett blide og avslappede, og med litt bestillinger å sysle med går dagen fort.

Fredagshodepine!

Hva skjer da? Dette er N’te fredagen på rad jeg har vondt i hodet. Det kommer rundt lunsjtider og blir bare verre og verre utover dagen. Noen ganger lar det seg stoppe med et par pinex/ibux, men litt for ofte blir det til full-scale migrene. Hvorfor akkurat på fredag? Hørte faktisk ei venninne snakke om å ha opplevd det samme, med en teori om at på fredag er det så lite igjen i uka at man begynner å slappe av, og dermed tyter det frem det stresset man har hatt, men kontrollert, i løpet av uka.

Men jeg er jo ikke stresset! Ikke mye iallefall. Mystifistisk, og veldig irriterende. Jeg nekter å dra hjem tidlig hver eneste fredag pga hodepine, da får jeg heller bite tenna sammen på jobb og legge meg på mørkt og kjølig soverom så fort jeg kommer hjem. Stort sett er jeg oppegående igjen til Nytt på Nytt.

Om Nurk og Knøtt og hus på skarlagensrøde sletter

Ok. Det er noen barnebøker som skiller seg ut.

Hansens bok om Huset på den skarlagensrøde sletten
En bok som gjør meg lykkeligtrist hver gang jeg leser den.

Tove Janssons bok om Knøttet og Nurket:
Hvem kan IKKE forelske seg i en slik bok? Særlig ikke etter å ha lest om hvordan små Knøtt blir modige når de treffer enda mindre Nurk som trenger å forsvares.

”Det var en gang et lite knøtt som bodde
i skogen, helt alene med seg selv.
Han var nok langt mer ensom enn han trodde.
Han tente alle lys når det ble kveld,
Og tullet seg i dyner og i pledd
Og jamret seg fordi han var så redd.
Der ute gikk hemulene med store, tunge trinn;
Langt borte hylte hufsa høyt i natt og måneskinn,
Og dørene ble stengt, og lamper brant i nattens dyp
Hos skremte kryp som søkte trøst hos andre skremte kryp.
Men hvem skal trøste knøttet ved å si ham at især
Om natten blir det nifse verre enn det er.”

Barnebokminner

Ser det har gikk en liten meme om favorittbarnebøker for en tid tilbake. Selv har jeg lest enorme mengder barnebøker som alle har festet seg i minnet:

* de som trolig har formet lesingen min slik den er i dag (Narnia, Skogland, Azur, Mizt, Tanz, Zalt, Bente Lohnes bøker om Julia, heksen Isabella, Den lille vampyren – for å nevne noen)
* enorme mengder hestebøker (Pennyklubben, Britta og Silver, Ponnygjengen, Den svarte hingsten, Lindabøkene ++)
* alle mulige gamle pike- og guttebøker (GGP, GGG, Puk, Ina osv)
* detektivbøker (Bobseybarna, Frøken detektiv, Hardyguttene, Mesterdetektiven Blomkvist)
* alt annet

Når jeg tenker meg om har jeg i grunnen gode barnebokminner fra nesten hele barnebokavdelingen på Hamar folkebibliotek (samt magasinet). Det er ikke mulig å velge, og å ramse opp alle her er umulig.

Jeg var nok en ufattelig usosial unge. Jeg skrev ned alle bøkene jeg hadde med hjem etter hver tur på biblioteket, for å være sikker på å levere alle – og har dermed fått dokumentert at jeg i tre-fire år leste minimum 20 bøker i uka. Mange av dem har nok vært fyllstoff som har forsvunnet ut av hodet, men veldig mange har vært gode leseopplevelser som jeg fortsatt har med meg helt eller delvis i dag.

Mmmmmmmm