Tåkemorgen

Tåke er kanskje noe av det koseligste jeg vet om. Når verden blir helt grå, og horisonten krymper og alt kan være skjult rett utenfor synsfeltet. Jeg er normalt en ekstremt jordnær person, ateist og generell skeptiker når det gjelder overjordiske/utenomjordiske fenomener, men når det er tåke sliter fantasien min seg løs. Noen av de beste opplevelsene jeg har er fra lange, rolige rideturer om høsten når det er slått på jordene, trærne har begynt å slippe fargerikt løv på bakken og tåka snor seg tykk mellom trær og busker. Da kjennes det ut
som om det finnes parallelle verdener, og at de er helt nære vår egen. En fugl som letter usett i tåka kan ha vært en føniks, og rådyret som spratt over jordet og inn i skogen - hadde ikke det et horn i panna? Hestene blir også anderledes på slike dager, av og til er de tryggere enn vanlig, andre ganger er de nervøse og engstelige; hvem vet hvilke monstre de kan ane like utenfor rekkevidde på de tåkedekte jordene.

Det hører med til opplevelsen å komme hjem småkald og fuktig i klærne, fyre opp i vedovnen, tenne stearinlys på badet og krype inn i badstua. Ren nytelse!

God høst