Jeg deler leilighet med to … nei, det blir feil sagt. Jeg får allernådigst bo sammen med to katter av rasen bengal (og det i grunnen mest fordi jeg er en fin mat- og klø-maskin). Ares og Athene har tatt fullstendig over hjemme hos oss, med det resultat at de aller fleste potteplantene mine har blitt kastet ut, pyntegjenstander flyttes stadig over på høyere hyller og det er tørrfor utover hele kjøkkengulvet. Men det gjør ikke noe – jeg elsker dem over alt i verden 
I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt meg noen rasekatt, og iallefall ikke innekatt… Det som skjedde var at Øystein (samboeren) var litt tilbakeholden når det gjalt å skaffe en katt, og uttalte etter å bli sliten av å høre på maset mitt at “om vi skal ha en katt skal det iallefall være en spesiell katt”. Et par dager etterpå satt jeg og surfet rundt på finn.no og fant en annonse på bengal-kattunger. Etter å ha lest litt om dem sendte jeg linken til Øystein, han sa seg enig i å reise og se på dem, og når vi først var hos oppdretter med fem kattunger rundt beina var det ikke så mye valg igjen. Vi endte opp med å hente Athene lørdagen etter det første besøket. Etter å ha hørt på Athene lete etter familien en hel dag durte vi ned og hentet Ares på søndagen, jeg hadde ikke hjerte til å skulle reise på jobb på mandag og la lille nurket være alene hjemme.
