Babybilder :)

0-1 mnd

Ares med øynene så vidt åpnet

Athene ute for første gang

Hele kullet nysteriliserte

Dette var de første bildene av nurkene våre – de er nå nesten 5 måneder gamle, fler bilder følger i en senere post!

Glamour

Glamourbibliotekaren hadde tidligere i sommer en blogpost om høye hæler på jobb. Selv er jeg totalt talentløs når det kommer til hæler. Jeg går normalt kun i mine elskede sneakers, og oppgraderer til litt finere vinterstøvletter (uten hæl) eller flate pensko ved behov. Grunnen til at jeg ikke har høyhælte sko er rett og slett frykt. Jeg føler meg intenst usikker med sko jeg ikke kan løpe i – eller som ser ut som om de bare VENTER på en sjanse til å brekke ankelen min.

Det er ikke dermed sagt at jeg er motstander av høye hæler. Jeg ELSKER høyhælte sko på andre. Karianne på jobben har en rekke av de nydeligste sko, venninnen min Beate også – og de ser alltid superelegante ut.

Onsdag og torsdag denne uken var jeg på kurs i Oslo, og på torsdag ble det litt tid til overs til shopping (o’lykke!). Med Glamourbibliotekarens ord friskt i sinn bestemte jeg meg for å se etter sko med hæler. Etter et besøk på Grensen skotøimagasin endte jeg opp med et par lave støvletter med (for meg) høye hæler. Tappert pakket jeg sneakersene i veska og la i vei på jobb på fredag – med den målsetningen at en time eller to i hæler skulle jeg klare før jeg byttet om igjen. Og gjett hva! Det gikk bra! Jeg fikk ikke vondt i beina i det hele tatt, jeg skiftet etter fire timer (for da skulle jeg ha skrankevakt, som er litt mer synlig), men kunne godt ha fortsatt! Ikke tror jeg at jeg så HELT åndssvak ut heller, selv om jeg nok gikk mye saktere enn jeg normalt gjør.

Moralen er: det finnes høyhælte sko som er gode å gå i! Og som en ekstrabonus: nå kan jeg kjøpe bukser i lengde 32 UTEN å måtte legge dem opp!

Tåkemorgen

Tåke er kanskje noe av det koseligste jeg vet om. Når verden blir helt grå, og horisonten krymper og alt kan være skjult rett utenfor synsfeltet. Jeg er normalt en ekstremt jordnær person, ateist og generell skeptiker når det gjelder overjordiske/utenomjordiske fenomener, men når det er tåke sliter fantasien min seg løs. Noen av de beste opplevelsene jeg har er fra lange, rolige rideturer om høsten når det er slått på jordene, trærne har begynt å slippe fargerikt løv på bakken og tåka snor seg tykk mellom trær og busker. Da kjennes det ut
som om det finnes parallelle verdener, og at de er helt nære vår egen. En fugl som letter usett i tåka kan ha vært en føniks, og rådyret som spratt over jordet og inn i skogen - hadde ikke det et horn i panna? Hestene blir også anderledes på slike dager, av og til er de tryggere enn vanlig, andre ganger er de nervøse og engstelige; hvem vet hvilke monstre de kan ane like utenfor rekkevidde på de tåkedekte jordene.

Det hører med til opplevelsen å komme hjem småkald og fuktig i klærne, fyre opp i vedovnen, tenne stearinlys på badet og krype inn i badstua. Ren nytelse!

God høst

Skrankevakt

Sitter i biblioteket og dingler med beina. Det er et opphold i henvendelser, og jeg har tid til å filosofere litt. Det er så trivelig å sitte her nå rett etter skolestart, de fleste av studentene som kommer er nye, de har nettopp fått informasjon om biblioteket og kommer for å registrere seg. De har god tid, er nysgjerrige, blide og som regel veldig positivt innstilt.

Ares og Athene

Jeg deler leilighet med to … nei, det blir feil sagt. Jeg får allernådigst bo sammen med to katter av rasen bengal (og det i grunnen mest fordi jeg er en fin mat- og klø-maskin). Ares og Athene har tatt fullstendig over hjemme hos oss, med det resultat at de aller fleste potteplantene mine har blitt kastet ut, pyntegjenstander flyttes stadig over på høyere hyller og det er tørrfor utover hele kjøkkengulvet. Men det gjør ikke noe – jeg elsker dem over alt i verden

I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt meg noen rasekatt, og iallefall ikke innekatt… Det som skjedde var at Øystein (samboeren) var litt tilbakeholden når det gjalt å skaffe en katt, og uttalte etter å bli sliten av å høre på maset mitt at “om vi skal ha en katt skal det iallefall være en spesiell katt”. Et par dager etterpå satt jeg og surfet rundt på finn.no og fant en annonse på bengal-kattunger. Etter å ha lest litt om dem sendte jeg linken til Øystein, han sa seg enig i å reise og se på dem, og når vi først var hos oppdretter med fem kattunger rundt beina var det ikke så mye valg igjen. Vi endte opp med å hente Athene lørdagen etter det første besøket. Etter å ha hørt på Athene lete etter familien en hel dag durte vi ned og hentet Ares på søndagen, jeg hadde ikke hjerte til å skulle reise på jobb på mandag og la lille nurket være alene hjemme.

StarseekR

Siden dette er et spørsmål jeg ofte får:

I de aller fleste sammenhenger på nettet har jeg siden 1997 hatt nicket StarseekR. Det starta som et indianer/alve-inspirert nick, jeg hadde like dilla på begge en stund (litt for mye indianerbøker og Elfquest). Nicket ble sittende, og jeg har etterhvert funnet ut at alle trenger noe å søke etter i livet. Jeg tror at alle mennesker har til en hver tid et mål, bevisst eller ubevisst, og kanskje man har godt av å sette seg litt høye mål – hige mot stjernene.

Mitt mål, det jeg søker etter -”stjernene” – er for meg de øyeblikk i livet når man er lykkelig Små stjerner i hukommelsen, som man tar med seg videre.

(Stavemåten skyldes at jeg over lengre tid har vært beboer på IRC kanalen #cola på EFNet, og EFNet har en nick/kallenavnbegrensning på 9 bokstaver – DERFOR ble det StarseekR.)

Ny blog, ny sjanse.

Jeg startet jo en “blog” på mine egne hjemmesider – men ser at det må litt mer fancy adminsider til for at jeg skal gidde å oppdatere dem. Jeg startet også en dagbok på LiveJournal, som jeg heller aldri fikk meg til å holde oppdatert (beklager lunacia!). Det samme kan i grunnen sies om alle mine forsøk på dagbøker eller blogger eller tilsvarende. Vi får se hvordan det går denne gangen Tror kanskje at mye av grunnen til stadig nedlagte blogger er at jeg aldri har noen plan, ingen agenda, ikke noe spesielt å skrive om. Det har jeg forsåvidt ikke denne gangen heller – men nå har jeg to katter, og jeg tror ikke jeg noen sinne vil gå tom for kattehistorier. (Om det blir så mange lesere ut av det er en annen sak… menmen.)