Leste bøker

Book of Taltos og Book of Athyra / Steven Brust
Fortsettelsen på Book of Jhereg nevnt i posten under.

Påskelitteraturen

I påsken rakk jeg å rote meg igjennom tre bøker - en mellomseriøs og morsom fantasykrim/mafia-greie, en veldig lett fantasychicklitt, og en stor og mørk og omfattende sci-fi. Alle anbefales!

The book of Jhereg / Steven Brust
Perfekt påskelesestoff! Jeg har lest den mange ganger, og blir ikke lei. Vlad Taltos er en leiemorder og jobber seg opp i systemet i en mafiainfestert by. Han er en “easterner” - et menneske - men bor i Adrilanka hvor befolkningen er … noe annet. Stilen er av typen Dick Tracy, mafialitteratur og hardcore detektivhistorier - i fantasysetting, og med en herlig humor som krydder. Anbefales på det varmeste.

Sing the four quarters / Tanya Huff
Min favoritt fantasychicklitt forfatterinne! (Ok, sidestilt med Anne McAffrey da.) Dette er bøkene du leser på ferie, når du vil bare koble ut og nyte, eller når du er i girlygirly-modus. Boken inneholder veldig kule ideer om naturelementer som reagerer på bardenes musikk, herlig vennskap, uvennskap, gjenforeninger, spenning og kjærlighet. Alt skrevet i en lett og morsom tone. Hvis du vil ha noe som er ENDA mer chicklitt kan du lese Summon the keeper av samme forfatter. Anbefaler forøvrig også Blood-serien hennes

Perdido Street Station / China Mieville
Jeg ELSKER Perdido Street Station! Det er en litt ubestemmelig sci-fi/fantasy-bok av mørkeste slag. Tidvis grusom, alltid fascinerende. Hovedpersonen er en vitenskapsmann som delvis benytter seg av New Crobuzons korrupsjon og underverden for å komme videre i sin forskning. Mens han jobber på et prosjekt slipper han tilfeldigvis løs en ekstremt negativ kraft, og byen holder på å gå under… Og det er bare en liten bit av alt det fantastiske som skjer i Perdido Street Station. MÅ leses!

BIBSYS brukermøte

Jeg skal delta på BIBSYS brukermøte mandag til onsdag i neste uke. Noen andre som også skal?

Conan the librarian

Kanskje ikke det beste forbildet for unge bibliotekarer? Jeg sier bare en ting: Dere bør helst lære dere Deweys før dere kommer i mitt bibliotek! Muahahaha

Se Conan the Librarian

Summertime

Herlig så fort det har gått fra vinter til sommer. Bildene i denne posten ble tatt for ca en og en halv mnd siden, og da var det kaldt, det blåste masse, og bakken var dekket av snø og is. I dag har jeg vært ute på en nydelig barbakk ridetur i skogen, med lukta av varm jord i nesa, sola stekende mot ridehjelmen, fuglesang til alle kanter, og hele tre sommerfugler som kom flagrende.

Å ri i skogen på denne måten er noe av det beste jeg vet. På ridetur kjennes det ut som om alt faller på plass - jeg er helt i balanse, og får sjelefred. Ting som plager meg eller stresser meg bare forsvinner ut i bakgrunnen, og rytmen og samarbeidet med hesten tar over verden.

Med Grimm og Gru

Alle som er i Oslo i påsken: gå på Cinemateket 3. og 4. april! De viser den fantastiske Med Grimm og Gru med bolsjoj-balletten og musikken og ulvene og geitene og …

For meg stiller denne musical-filmen helt der oppe med Fragglene og Shagma når det gjelder barndomsminner. Husker jeg ikke helt feil skrev jeg en gang i tiden under på opprop for å få alle tre tilbake på TV. Fragglene har jo gått omigjen siden den gang, mens det er visstnok noe rettighetsgreier ang Shagma. Og her kommer altså Grimm og Gru på kino!

Om China Mieville og skuffelser

Skuffet igjen! Un Lun Dun / China Mieville

Jeg våget å ha forhåpninger til UnLunDun, men de ble desverre ikke innfridd. Mannen som har skrevet de aldeles geniale Perdido street station og The Scar har nok nådd et punkt hvor han enten ikke helt vet hva han vil - eller han vil for mye. Mitt inntrykk er iallefall at han i Iron Council prøver for hardt å få frem sine egne standpunkt. Der han i Perdido street station og The Scar halveis skjuler sine egne meninger, og bruker det herlig mørke og en anelse groteske med stor suksess overdriver han begge deler i Iron Council, og ender opp med en smørje som hverken er interessant på overflaten som en ren historie eller som tankepåfyll.

I UnLunDun virker han vimsete og ubestemt - nærmest som om han selv har innsett at han har buttet i veggen med de komplekse og mørke historiene og prøver å koble ut med litt lettere skrivning. UnLunDun er en barne/ungdomsbok, men den gir et veldig halvveis inntrykk. Jeg fikk aldri noe forhold til hovedpersonene, og bi-personer kommer og går uten at det blir gjort noe mer ut av dem. Det hjelper heller ikke at jeg føler jeg har lest nesten alt i historien fra før.

Flyvende buss? Veldig Harry Pottersk. Personifisering av ting? Også Pottersk (ok, så er den lille, tomme melkekartongen som oppfører seg som en hvalp ganske søt, men ikke søt nok til å redde historien). Hovedpersonene detter igjennom det ytre laget i verden og ned på den søplete, møkkete, mørke undersiden som er fylt av merkelige vesener? Lest det i Neverwhere og også i Mievilles egen bok Rat King. Og Rat King fungerte langt, langt bedre enn UnLunDun.

Jeg har ikke klart å lese ferdig hverken UnLunDun eller Iron Council. Iron Council kommer til å bli med meg på hytta i påsken, så får jeg se om et halvt års pause er nok til å komme igjennom resten av den.

Leseoppdatering

Before they are hanged / Joe Abercrombie. The first law: book two. (Den første boken var The blade itself, tidligere omblogget.)

Til å være en bok hvor ikke så veldig mye skjer, er den overraskende god. Dette er en ganske typisk andrebok i en epic fantasy-serie: våre tapre helter er ute på reise. Og de er delt inn i mange små grupper. Og de reiser og de reiser og de reiser.

Historien har ikke den største utviklingen - det vi fikk starten på i forrige bok fortsetter i grunnen uten noen større endring: De snørrhovne folkene fra midt-i-mellom-landene (en sivilisasjon som er veldig, veldig vestlig i holdninger og utvikling) får seg opptil flere trøkk i nesa og de barbariske folkene fra nord og de arabisk-lignende landene i sør tar seg til rette. Det dukker opp noen fler demoner, en prins dør (velfortjent), vi får vite litt mer om demonene og om kampen mellom gudene og deres lærlinger som førte til at demonene ble sluppet inn i denne verdenen, de dyriske Shankaene viser seg å være mer spredd enn først antatt (selv om de vestlige fortsatt ikke tror på dem), og bortskjemte adelsmenn viser seg å ikke være spesielt gode hærførere. Vi får høre mer om nesten alle hovedpersonene, selv om jeg savnet å få en mer utvidet historie om Adele. Intrigene vokser og vil tilsynelatende ingen ende ta - adelsmenn er mer ute etter hverandre enn å faktisk se hva som foregår.

Som sagt - det skjer ikke så veldig mye nytt i forhold til forrige bok, men alikevel ble jeg helt fengslet (og jeg liker egentlig ikke epic fantasy om dagen, jeg foretrekker sci-fi eller fantasy noir).

Du må ikke jogge

En gang i tiden fantes et nettsted som het PUMS (Passiv Ungdom Mot Sport). PUMS var for nerdene blant oss, og omtrent like seriøs som AntiPlast-bevegelsen (Cola er best på glassflaske). Så vidt jeg kan se har ikke PUMS blitt oppdatert siden 1999, men sidene ligger der fortsatt. Og der har jeg funnet dette herlige diktet:

Du må ikke jogge

Du må ikke jogge! Du må ikke jogge!
Du må ikke tro at du er en atlet!
Sitt ned og bli fet.
I natt har jeg brent treningstøyet i gården.
Jeg vil aldri trene mer etter i morgen!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære
- du vet, at en helt det vil barnet være,
du vet, han vil vifte medaljer og flagg!

Du mener, det kan ikke være sant,
så teite kan ikke mennesker være.
Det fins da usportslige folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på sportens og idrettens glør!
De liker å pines, de frydes ved jammer,
de ønsket å delta på Lillehammer!
De ønsker å drukne oss alle i sport!
Hjelp oss å redde landet vårt!

***

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Hjelp!
Den olympiske fakkel brenner!

(Ukjent forfatter - temmelig fritt etter A. Øverland)

Film

LYKKE!
Pirates of the caribbean
DOBBELT LYKKE!
Stardust